Nina & Ragni's reiseblogg

I går kveld ankom vi endelig Vadsø, etter nesten to døgn på reisefot. Det var deilig å komme inn døra hjemme, spise god mat, dusje i en dusj med ordentlig trykk OG varmtvann, og ikke minst var det deilig å legge seg i sin egen SENG. Idag har våre stakkars mødre måtte vaske samtlige klær vi hadde med oss, og det var egentlig ganske så mye. Vi derimot, har tatt livet med ro, og den obligatoriske gåturen til Kiwi for å kjøpe norsk godteri er omtrent det eneste vi har foretatt oss i løpet av dagen. 

Vi har også begynt å sette sammen en videoblogg fra turen, men i og med at våre tekniske ferdigheter ikke er på topp, tar det sin tid. Jeg setter kursen mot Bugøynes og havfiskefestival i morgen, muligens med Nina på slep, så desverre blir ikke videoen publisert før over helga. Det vi derimot kan publisere nå, er det lille brevet vi har snakket om her tidligere. Morgenen etter at vi hadde tatt farvel med Roberto og Ricardo, fikk vi et lite brev av Angelica. Det var fra guttene, men selvfølgelig skrevet på spansk, så vi skjønte omtrent ikke et kløyva ord. Vi måtte ta brevet med oss til basen og Helene oversatt det. Når vi fikk vite hva de skrev ble vi ganske så triste, og felte en liten tåre.

I brevet sto det:

Kjære Nina og Ragni.
Vi visste ikke at dere skulle dra i dag. Tiden forsvant som et stjerneskudd. 
Vi skulle ønske at dere hadde blitt her lenger, men slik er livet.
Vi kommer til å savne dere mye, nå er det bare minnene igjen. 
Ønsker dere det beste på reisen deres, og håper at dere aldri glemmer oss, 
slik vi aldri glemmer dere. 
Hilsen Ricardo og Roberto. Kom snart tilbake
Juremama (horemamma). 

De er utvilsomt to av de kuleste, søteste og morsomste guttene vi har møtt. Før vi sa adjø fikk de msn-adressene våre, så nå får vi fortsatt praktisert spansk ved å prate med dem på nett. Ricardo har sendt oss favorittsangen vår fra Guate, Calle 8. Den ble konstant spilt på La Rumba og var dødskul å danse til. R & R skal ut på La Rumba i kveld for å danse, og hadde det vært opp til oss, skulle vi uten tvil vært der med dem. Vi savner Xela!! :(

- Ragni


Nina med Kiwiposen vår


Et bilde Einar tok med mobilen min på Ninas "bursdag"


Godguttene 
     

I gaar var heldigvis alle fra sykestua blitt bedre og vi kunne sette kursen mot Chichicastenango og det gigantiske markedet der. Etter lunsj var det bare aa hive seg uti det, og "shop til you drop" var et passende slagord. Det ble handlet hengekoyer, vesker, bukser, gensere, kjoler, smykker, duker, sjal, bilder og figurer. Man kunne med andre ord finne alt man onsket seg der. Klokken fire var vi lei, og tok mikrobussen vaar hjem til Xela. 

Vel hjemme var det deilig aa kunne slappe av og gjore ingenting. Etter middag dro vi for aa mote Roberto og Ricardo i parken. vi tusla en liten tur, for vi satte oss i parken igjen

og moette noen av  vennene til R&R. Vi hadde det veldig mye moro med aa laere hverandre banneord. Et av de styggeste banneordene paa spansk er "puta madre" som betyr Horemamma (ikke saerlig pent). Roberto fikk laere dette paa norsk, og overbeviste de andre guttene om at det betydde bienvenidos (velkommen). Det ble etterhvert hysterisk morsomt, foer det til slutt ble avslort. 

Naa har vi avslutta skolen for i dag, og skal snart hjem aa spise lunsj. Klokken tre skal vi mote R&R for aa dra paa kafe, kanskje blir det siste mulighet for oss aa henge sammen med dem. i morgen blir det nemlig full rulle med siste dag paa skolen og avslutningsmiddag + graduation fra Ulew Tinimit. Onsdags morgen drar vi til en landsby utenfor Xela som heter Cantel. Der skal vi vaere i fem dager.

- Nina & Ragni


Paa veien til San Pedro moette vi en Chickenbus som hadde kjoert utfor


Ayla, Helene, Einar og Ingrid paa en baat vi kapra i ekte Jack Sparrow-stil i San Pedro


Havna i Santiago